7 rareste fotballrivaliseringer

For omtrent en uke siden laget jeg en video om syv interessante og uvanlige vennskap og forhold mellom fotballklubber over hele verden. Det var en av de videoene jeg synes er interessante, men som normalt krasjer og brenner når jeg laster dem opp, men heldigvis ser det ut til at andre faktisk også syntes det var ganske interessant.

Toppkommentaren til den videoen fra abonnenten Stavros P var forslaget om å lage en lignende video om syv merkelige eller uvanlige fotballrivaliseringer.

Rart nok var dette faktisk vanskeligere å undersøke enn den andre, og jeg er ikke i tvil om at det er mange særegne rivaliseringer fra hele verden som jeg fortsatt ikke vet om, og jeg forventer grundig at spesielt noen av våre utenlandske eller utenlandske abonnenter gir oss beskjed om noen virkelig interessante i kommentarfeltet.

For å være tydelig er en rivalisering mellom si AC Milan og Inter Milan eller Liverpool og Everton ganske lett å forstå. De to klubbene er i utgangspunktet vegg i vegg med hverandre og skaper dermed et derby. Tilsvarende rivaliseringer som den mellom Real Madrid og Barcelona eller Borussia Dortmund og Bayern München er lett å forstå som enormt suksessrike klubber som utvikler konkurrerende rivaliseringer på grunn av regelmessige møter og kjemper om trofeer – selv om det åpenbart er mye mer enn bare fotballmessige årsaker bak denne Barca/Real-rivaliseringen. Uansett er dette i hovedsak de to typiske typene rivaliseringer, og denne videoen er interessert i eksempler som på forsiden av det ikke gir noen som helst mening.

Her er mine 7 bisarre / merkelige / uvanlige fotballrivaliseringer:

7. Uruguay vs Australia

tiger woods første pga tour seier

Real Madrid og Barcelona har møtt hverandre 242 ganger i alle konkurranser i løpet av årene, mens Liverpool og Manchester Uniteds møte i ettermiddag vil være den 203. gangen de to klubbene møtes i konkurransekamper. Det er liksom det vi forventer av rivalisering. Det er fornuftig at dere virkelig bare kan opprettholde en gjensidig motvilje og konkurranseevne hvis dere møter hverandre på en jevnlig basis, og likevel er den internasjonale rivaliseringen til Uruguay og Australia den som får oss i gang i denne sjueren.

Uruguay er en liten fotballelskende søramerikansk nasjon som mot alle odds vant de to første verdensmesterskapene landet deltok på og har vunnet Copa America flere ganger enn enten Argentina eller Brasil. Australia er en stor nasjon som historisk sett er uinteressert i fotball og foretrekker sport som australske cricket-regler og rugby. Ikke desto mindre er rekorden mellom disse to som har møtt bare ni ganger, fire seire for Uruguay, fire seire for Australia og en uavgjort.

Det første konkurransemøtet av de to kom i semifinalen i 1997 Confederations Cup som Australia vant, selv om Uruguay krevde hevn fire år senere da de slo Australia ut av verdensmesterskapet i 2002. Rivaliseringen stammer egentlig fra nøyaktig det samme settet med kamper fire år senere i sluttspillet mellom konføderasjonene i verdensmesterskapet i 2006. Uruguay slo Australia 1-0 i den første etappen i Montevideo før begge lag dro til Australia for den andre etappen i Sydney fire dager senere. Australia vant 1-0, noe som betyr at kampen gikk til straffer der Australias gylne generasjon oppnådde den største prestasjonen i historien til australsk fotball – eller fotball. De to lagene har møttes bare én gang siden Uruguay vant i 2007, men denne rivaliseringen lever videre til tross for 12 år uten at de to lagene har møtt hverandre.

6. North Carolina vs LA Galaxy Los Angeles Galaxy

Chris Pontius

zaha mann u

Fotballrivalisering i USA er kanskje ikke fullt så gammel eller tradisjonelt som noen av de i Europa eller Sør-Amerika, men det er fortsatt noen lidenskapelige. Slike som Seattle Sounders vs Portland Timbers og New York Red Bulls vs New York City FC har begge en liten ild i seg, men det er en rivalisering som krever litt bakhistorie for å få hodet rundt.

Mangelen på opprykk og nedrykk i amerikansk fotball betyr at rivalisering tilsynelatende bare burde være divisjon, men det er fortsatt cupkonkurranser. Det er nøyaktig hvordan LA Galaxy og North Carolina FC rundt 2500 miles fra hverandre utviklet en rivalisering det siste tiåret. For å sette det i perspektiv vil en rundtur fra Galaxys hjem i LA til fotballparken i North Carolina ta deg 74 timer – eller litt over tre dager – med uavbrutt reise med bil. Avstanden mellom de to er den samme som kjøreturen fra Madrid til Moskva, så det vil være rimelig å si at dette egentlig ikke er et lokalt derby.

North Carolina FC, tidligere Carolina RailHawks, spiller i USL Championship, det andre laget i amerikansk fotball. På papiret burde de ikke være noen kamp for det nest mest suksessrike laget i MLS, med LA Galaxy som har vunnet rekord fem MLS-cuper. Likevel i tre sesonger i 2012 ble 2013 og 2014 North Carolina trukket mot LA Galaxy i US Open Cup hver sesong. Dessuten slo North Carolina sine høyt verdsatte motstandere hver gang. Denne rivaliseringen er morsom ettersom de to sidene aldri kunne møtes igjen, men North Carolina kan være stolte av å være en av USAs største klubblag.

5. Norwich vs Wolves

Du må føle med Norwich som er litt avskåret fra store deler av England og ikke har mye i veien for lokale rivaler. East Anglian Derby er åpenbart Norwichs heftigste rivalisering, og selv det er en ganske gammel tur. Rivaliseringen mellom Norwich og Wolves er mye mindre intens, men eksisterer fortsatt og er en ganske bisarr en gitt de tre og en halv timene som skiller de to lagene med bil.

Motviljen er en ganske nylig en som begynte i 1998 da Wolves-forsvareren Kevin Muscat forlot den spenstige unge Canaries-spissen Craig Bellamy med en punktering i kneskålen med en skrekktakling. En kjent kjeltring på banen Muscat forårsaket en rekke langtidsskader gjennom sine feige taklinger og truet mange flere. Norwich var ikke villige til å tilgi Muscat for utfordringen på Bellamy, og Iwan Roberts tok hevn på Bellamys vegne to år senere.

Og dermed ble det født en liten rivalisering, om enn litt ensidig, og Norwich-fans hadde stor glede av at deres side slo Wolves i semifinalen i 2001-02 Championship play-off. Rivaliseringen har stort sett stilnet siden den gang, med Norwich-fans litt splittet om hvorvidt Wolves er ekte rivaler av dem. De sang en sang som involverte linjen 'vi bare hater Ipswich and Wolves' en stund, så jeg synes denne er en verdig deltaker.

4. Iran vs Sør-Korea

Karim Ansarifard fra Iran i aksjon under den internasjonale vennskapskampen mellom Sør-Korea og Iran på Seoul World Cup Stadium 11. juni 2019 i Seoul Sør-Korea.

En sak kan gjøres for at fotballrivaliseringen mellom Iran og Sør-Korea ikke er så uvanlig, men jeg mistenker at det er en få av våre abonnenter vet om. Utenfor fotball kan man forvente et ødelagt forhold mellom de to nasjonene. Iran har lenge hatt nære bånd til Nord-Korea Sør-Koreas naboer som rutinemessig truer med å utslette dem fra jordens overflate og en nasjon de teknisk sett fortsatt er i krig med, mens Sør-Korea har et sterkt forhold til USA, en supermakt som lenge har vært i konflikt med Iran. Likevel har Iran og Sør-Korea på en eller annen måte klart å ha ganske gode relasjoner i diplomatiske politiske og økonomiske termer, bare ikke så mye på en fotballbane.

Rivaliseringen begynte virkelig på 1970-tallet da Iran og Sør-Korea ble sett på som de to sterkeste landslagene i Asia. Iran gikk ubeseiret i seks møter med Sør-Korea mellom 1971 og 1988 og vant tre påfølgende Asian Cup-titler i løpet av den tiden. De har møttes enda oftere siden årtusenskiftet og spilte ut veldig tett utkjempede konkurranser som Iran har hatt en tendens til å ta tak i.

matthew cash i Polen

Nøkkelkamper mellom de to når det gjelder å utvikle rivaliseringen inkluderer Asian Cup-finalen i 1972 som Iran vant 2-1 etter ekstraomganger, en 4-3-seier for Iran ved Asian Cup 2004 i Kina og et par uavgjorte kamper i 2010-VM-kvalifiseringen, der Sør-Korea kvalifiserte seg til finalen i Sør-Afrika mens Iran gikk glipp av. Det siste møtet mellom de to landene som er adskilt med over 4000 miles var uavgjort 1-1 i en vennskapskamp i Seoul i juni i år. Totalt har de møttes 31 ganger, hvor Iran har vunnet 13 og Sør-Korea har vunnet 9.

3. Gillingham mot Swindon Town

Rundt to og en halv time skiller den engelske underligaduoen Gillingham FC og Swindon Town, og til tross for at de spilte jevnlig med hverandre i rundt 80 år, var det ingen dårlig vilje mellom de to. Frem til 1979 var det en sesong der begge lag kjempet om opprykk fra tredje divisjon. Begge kampene mellom de to den sesongen ville vært brennende affærer, og jeg mener virkelig brennende affærer.

I den første etappen på Priestfield ble uavgjort 2-2 overskygget av et rødt kort til Danny Westwood. Opprørt over avgjørelsen løp en supporter inn på banen og slo dommeren og slo ham ut. Returoppgjøret ville ikke vært vennligere. Gillingham fikk en spiller utvist nok en gang da Swindon vant 3-1, men en kamp i tunnelen etter kampen gjorde at Swindon-trener Wilf Tranter måtte til sykehus med skader i ansiktet. To Gillingham-spillere havnet i retten på grunn av hendelsen og en rivalisering hadde blitt født.

Hatet anses generelt å være sterkere fra Gillingham mot Swindon enn fra Swindon mot Gillingham, og Robins har en mye hardere rivalisering med Oxford United. Gillingham har en rivalisering med MIllwall, men noen supportere anser Swindon for å være deres argeste rivaler. Rivaliseringen ble intensivert da de to lagene møttes i det første sluttspillet i tredje divisjon i 1987 med Swindon som vant i en reprise. Begge lag har hatt en tendens til å ha det bra i sine hjemmekamper mot det andre, og Gillingham er nå i League One mens Swindon er i League Two.

2. Hansa Rostock vs St Pauli

Moritz Volz fra St. Pauli og Robert Mueller (R) fra Rostock konkurrerer om ballen under den 2. Bundesliga-kampen mellom St.Pauli og Hansa Rostock på Millerntor Stadium 22. april 2012 i...

Det er noen ganske heftige rivaliseringer i tysk fotball som Dortmund vs Schalke og Hamburg vs Werder Bremen, men rivaliseringen mellom lavere ligaduoen Hansa Rostock og St Pauli har blitt beskrevet av noen som den mest hatfylte og grusomme i landet. Det merkelige er det faktum at disse to ikke er i nærheten av naboer i det hele tatt, faktisk med 250 km med tyske veier som skiller de to sidene.

Mange av dere vil være godt klar over Hamburg-baserte St Pauli og deres sterke holdning til progressive spørsmål og fankultur. Bare denne uken skilte klubben seg med den tyrkiske midtbanespilleren Cenk Sahin etter at han lastet opp et innlegg på sosiale medier som støttet Tyrkias invasjon av kurdisk-kontrollert territorium i Nord-Syria. St. Pauli-tilhengere identifiserer seg generelt som å være politisk lenende med sterke antirasisme-fascisme og homofobiske holdninger.

leicester city okazaki

Jeg mistenker at færre av dere vil være klar over politikken til Rostock, som er en vakker by nord i Tyskland. Rostock har et stort antall høyreekstreme og nynazistiske innbyggere som stammer fra en anti-immigrant mentalitet som oppsto etter Berlinmurens fall. Rostock slet etter tysk forening som brøt ut i to dager med fremmedfiendtlige opptøyer mot migranter i 1992, som var den største i tysk historie etter krigen. Hundrevis deltok mens tusenvis så på og jublet.

På denne tiden reiste St Pauli til Rostock for første gang, og det vil ikke overraske deg å høre at det ikke var et fredelig sammenstøt. Det var kamp på tribunen og opptøyer etter kampen og en bitter rivalisering har fulgt siden. Noen ganger har Hansa-fans kastet bananer på St. Paulis svarte spillerskjorter har blitt tent på og fakler skutt inn i ender. Dette blir noen ganger beskrevet som det mest politibeskyttede spillet i verden med en offiser for hver tjue fans, og det må gjøre dette til sju.

1. Brighton mot Crystal Palace

Nåværende Crystal Palace-manager Roy Hodgson sier at han ikke kan huske at det var en rivalisering mellom Brighton og Palace da han først begynte å støtte klubben på 1950- og 60-tallet, og det gir mye mening siden en time med engelsk motorvei skiller de to lagene. Når det er sagt, frem til Crawley Town kom inn i Football League i 2011 var Palace faktisk den nærmeste Football League-siden til Brighton litt nærmere enn andre sørkystdrakt Portsmouth.

Roy Hodgson har ganske rett i at det ikke var noen rivalisering på 50- og 60-tallet siden feiden mellom disse to startet på 1970-tallet. Rivaliseringen begynte med et opphetet sammenstøt i sesongen 1974-75 da publikumsproblemer ødela en 1-0 Brighton som vant på Goldstone Ground. Ting ble intensivert senere i tiåret da begge siktet mot opprykk fra tredje divisjon under rivalene og tidligere lagkamerater Alan Mullery og Terry Venables, og ting ble virkelig surt under en FA-cupkamp i 1977.

Brightons kallenavn 'Seagulls' stammer til og med fra denne rivaliseringen som tidligere ble kalt 'Dolphins' etter at de sang Seagulls tilbake til Palace-fansen for å håne opposisjonsfansen mens de sang 'Eagles'. I 1985 brakk Palace-forsvareren Henry Houghton beinet til Brighton-favoritten Gerry Ryan på tre steder, en skade som iren aldri ville komme seg fra. Flere tilfeller har forverret rivaliseringen siden den gang, og begge lag opplever nå en sjelden periode sammen i toppklassen. Rekorden mellom de to sidene er utrolig stram med Brighton som har vunnet 40 kamper Palace etter å ha vunnet 38 og 25 og endte uavgjort.